– Autonom havromsteknologi er vi allerede veldig gode på. Nå vil vi bruke design for å gjøre den enda bedre, slik at den kan eksporteres til resten av verden.

Det sier Ole Andreas Alsos, førsteamanuensis ved Institutt for design ved NTNU.

Torsdag ble det klart at kapasitetsløftet Mennesket i fremtidens havromsoperasjoner (MIDAS) er et av åtte prosjekter som får støtte av Forskningsrådet, og dermed har en totalramme på 36 millioner kroner over seks år. Med i prosjektet er åtte NTNU-institutter, tre sentre, og tre klynger som representerer over 150 bedrifter.

– For at den autonome havromsteknologien vår skal få fotfeste utenfor Norge, må folk ha tillit til den. I tillegg må vi ha gode forretningsmodeller som sikrer verdiskapningen regionalt og nasjonalt. Vi starter først her hjemme med å utvikle kunnskap og bygge kapasitet og forskningskompetanse innen design og forretningsutvikling hos regionalt næringsliv, sier Alsos.

– Derfor skal prosjektet MIDAS ta for seg både teknologiutvikling, design og forretningsutvikling, sier Frode Halvorsen, leder av klyngen Ocean Autonomy Cluster.

Teknologi og design

Den autonome teknologiutviklingen har allerede kommet langt. Et viktig steg videre er derfor å forstå menneskets rolle i møtet med autonome systemer. Systemene må designes slik at mennesker aksepterer og stoler på teknologien.

– Teknologiutviklingen har skjedd raskt, men markedet er fortsatt umodent og henger ikke med på utviklingen. Gjennom dette prosjektet skal vi øke kompetansen innen forretningsutvikling og design, sier Halvorsen.

– Økende grad av autonomi og automatiserte systemer gjør menneskets rolle mer viktig, ikke mindre viktig. For at vi skal få tillit til autonome systemer, trenger vi mennesker innsikt i hvordan den fungerer og bekreftelser på at den virker som den skal for at vi stoler på den og tar den i bruk, sier Alsos.

I tillegg til NTNU er DNV, Norbit, Maritime Robotics, EGGS Design, SINTEF Digital, MIT (Massachusetts Institute of Technology) med i designteamet i prosjektet.

– Når tilliten er på plass, og terskelen for å ta i bruk teknologien er mindre, vil det være med på å åpne dørene for eksport av teknologien, sier Alsos.

Den tette og avgjørende koblingen mellom teknologiutvikling, design og forretningsutvikling er derfor sentral i prosjektet. Det er ofte i dette skjæringspunktet at ny innovasjon oppstår.

– Gjennom dette prosjektet skal vi få til det nødvendige samspillet mellom teknologi, design og forretningsutvikling. Ved å gjøre det tar vi vare på og videreutvikler, den verdiskapningen som skjer i regionen, sier Halvorsen.

Bærekraft på forskjellige nivåer

Prosjektdeltakerne forventer også at dette kapasitetsløftet vil ha positive effekter i et bærekraftperspektiv. Innføring av autonomi i maritim næring kan gi økt verdiskapning og reduserte utslipp, derfor er autonom teknologi en viktig brikke i det grønne skiftet.

– Dette er effekter som kan merkes både nasjonalt og internasjonalt. En tilleggseffekt for vår region, er sosial bærekraft. Med økt synlighet og forskningsaktivitet i næringslivet her i Trøndelag, blir det mer attraktivt for dyktige kandidater, og blir værende igjen og bosette seg her, sier Halvorsen.

Disse leder prosjektets arbeidspakker:

• Institutt for design (ID), NTNU (Prosjektleder)
• Institutt for internasjonal forretningsdrift (IIF), NTNU Ålesund
• SINTEF Digital
• Ocean Autonomy Cluster
• Digital Norway