Høringsinnspill vedrørende havbunnskartlegging

Published: January 10, 2022

I 2021 sendte Forsvarsdepartementet ut et høringsnotat om opptak og bruk av informasjon knyttet til havbunnskartlegging. Her er klyngens innspill.

Havromsautonomi er et relativt nytt område, og Norge ligger langt framme i teknologiutviklingen. Det er derfor viktig at forholdet mellom regulatoriske rammer og den teknologiske utviklingen er godt, for å sikre at Norge opprettholder sin posisjon innen området. Ocean Autonomy Cluster ønsker å trekke frem måten Sjøfartsdirektoratet forholder seg til utviklingen av autonome skip og lov- og regelendringer, som et godt eksempel på akkurat dette.

Etter gjennomgang av Forsvarsdepartementets høringsnotat, sendte Ocean Autonomy Cluster inn følgende innspill og forslag:

0 – 30 meter dybde
Ocean Autonomy Cluster mener det er positivt at det foreslås å avgradere dybde- og bunndata ned til 30 meter. Samtidig håper vi at systemet og prosessen for meldeplikt som etableres blir såpass enkel og smidig at det ikke blir til hinder for det arbeidet som skal gjennomføres.

30+ meter dybde
Ocean Autonomy Cluster har stor forståelse for at enkelte hav- og kystområder må underlegges begrensinger med hensyn til blant annet nasjonal sikkerhet. Vi mener likevel at måten det graderes og begrenses på i dette forslaget vil være et stort hinder for forskning og utvikling, samtidig som den kriminaliserer en rekke aktører, blant annet på grunn av kvaliteten på teknisk utstyr.

Detaljert havbunnskartlegging vil ha stor betydning for mange sivile operasjoner, både knyttet til entreprenørvirksomhet, miljøkartlegging knyttet til utbygginger, etablering og drift av havbruksinstallasjoner osv. I tillegg er det på et generelt nivå en bred forståelse av at bedre kunnskap om havet vil være avgjørende for både nasjonen og verden generelt, både for økonomisk utvikling og for sikring av miljø- og klima.

Teknologi og muligheter i dag
Dagens teknologi er av en slik kvalitet og art at man allerede innenfor fritidsflåten ved bruk av «forbrukerutstyr» vil passere de grensene for dybde og oppløsning som er beskrevet i høringsnotatet.

  • Ekkolodd: Som det er både nevnt i høringsnotatet og i flere av høringssvar allerede, så er for eksempel dagens ekkolodd og sonarer, både enkeltstråle og multistråle, av en slik kvalitet at man passerer grensen på 25X25 meters oppløsning dypere 30 meter. Konsekvensene av dette vil være at man kriminaliserer både fritidsbåter og fiskeflåten.
  • ROV og videobilder: «Enkle videobilder av havbunnen vil som hovedregel likevel ikke kunne benyttes til å rekonstruere bunntopografien, og vil derfor ikke omfattes av forbudet …» Det vil med dagens utstyr være en enkel oppgave å benytte seg av video- og/eller stillbilder fra ROVer eller annet undervannsutstyr for å rekonstruere bunntopografien opp til en svært høy detaljgrad ved hjelp av for eksempel fotogrammetri. Dette vil man kunne oppnå ved bruk av lett tilgjengelig hobbyutstyr og gratis programvare.
  • Autonome skip: Som det nevnes på side 11, så vil dybdedata være viktig for utviklingen av autonome skip, for eksempel som en del av redundansen til navigasjonssystem. «Utviklere av autonom teknologi og automatiserte løsninger må uansett kjenne til forbudet ved utviklingen av slik teknologi» (s.11 i høringsnotatet). Forslaget slik det foreligger nå vil dermed være hemmende for utvikling av norsk teknologi og bruken av denne i egne farvann, ikke bare for autonome skip, men også til forbedring av navigasjonssystemer og situasjonsforståelse generelt. Å begrense maritime innovasjon- og utviklingsmuligheter på en slik måte vil være svært uheldig, ikke bare for teknologiutviklere, men også forskning, innovasjonsaktører og sluttbrukere. I tillegg vil man etablere dårligere spilleregler for norske aktører i forhold til aktører i store deler av verden. Resultatet av dette vil dermed være å miste posisjonen Norge har etablert seg fremt til nå.

Vårt forslag
Ocean Autonomy Cluster mener det må være mer hensiktsmessig å gradere enkeltområder, da områder av spesiell betydning for nasjonens sikkerhet eller andre årsaker. Dette vil også forenkle forvaltning og håndheving av forskriften ved at man etablerer mindre og klart definerte områder. Man vil da også redusere sjansen for at fritidsbåter ubevisst bryter loven ved å benytte seg av tilgjengelig utstyr som ekkolodd og annet navigasjons- og kommunikasjonsutstyr.

Om dette ikke er gjennomførbart, bør områder som er spesielt brukt til forskning og utvikling åpnes. For eksempel er Trondheimsfjorden et område som benyttes i utstrakt bruk til forskning- og utviklingsaktiviteter, blant annet ble Trondheimsfjorden regulert som testarena for autonome skip tilbake i 2016. For å sikre gode vilkår for forskning- og utviklingsaktører, bør man derfor avgradere hele eller store deler av Trondheimsfjorden for nettopp å unngå å kriminalisere aktivitet som skal bidra til kunnskap og teknologi.

Det er tverrpolitiske ambisjoner om økt satsning på havrommet for både økonomisk vekst og gjennomføring av det grønne skiftet, så det er et tankekors at man i dette forslaget hindrer de samme ambisjonene ved å begrense nettopp kunnskapsutviklingen om det samme havrommet.

Konsekvensene av dette vil være mange; som tidligere nevnt så vil vi som nasjon fort bli akterutseilt, vi vil redusere vår egen konkurransekraft innen forskning og utvikling, og redusere kunnskapsgrunnlaget rundt bærekraftig forvaltning av havet. I stedet for å forsøke å begrense tilgang og datainnsamling, så burde man jobbe for at den data som kan deles, tilgjengeliggjøres så godt som mulig.

Derfor foreslår vi at det etableres validerings- og kalibreringsområder hvor ny teknologi kan verifiseres og kalibreres opp mot etablerte standarder. På den måten vil man også sikre bedre kvalitet på de data som «crowdsources» fra de mange enhetene som er installert på både fritids- og yrkesfartøy. Vi vil avslutningsvis peke på den innovasjonen og utviklingen som ble muliggjort da kartdata over land ble tilgjengeliggjort. Med tanke på mangelen på nåværende gode data over havrommet så er det naturlig å tro at potensialet er enda større ved tilgjengeliggjøring av havromsdata.

Share:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email